Jeg velger meg

Vi har en nær relasjon, 
Og derfor bør jeg elske deg. 
Heie på deg. 
Støtte deg. 

Og jeg gjør det, 
Som oftest. 
Jeg bryr meg faktisk om deg. 
Jeg inviterer deg inn. 
Bygger deg opp når du er nede. 
Heier. 
Du er en del av vår gjeng. 

Gang på gang igjen tar du frem kniven, 
Og skjærer et dypt hull i meg,
Og vår relasjon. 
Du snakker meg ned. 
Den ene dagen er jeg for mye, 
Den andre for perfekt. 
Du prøver å ødelegge for meg. 

Men jeg skal jo elske deg. 
Tilgi deg. 
Gang på gang igjen. 
Fordi, 
Vi er jo familie. 

Jeg kan stå med åpne armer, 
Få et stikk, 
Og åpne armene igjen. 

Plutselig, 
Kommer det et nytt stikk. 

Når skal jeg innse at en pliktig relasjon ikke er et frikort, 
Frikort til å skade. 
Frikort til å ødelegge. 
Når skal jeg starte med å sette meg selv først? 
Ikke åpne armene for de menneskene 
Som gang og gang igjen 
Har vist sitt sanne ansikt? 
Når er det på tide å velge meg? 

Jeg tenker at nå er et godt tidspunkt. 
Jeg velger meg. 
Jeg lukker armene, 
Og du slipper ikke inn. 
Tiden har kommet for at du kan følge med fra sidelinjen. 
Om de armene noen gang åpnes?
Ikke om jeg får bestemme. 

Men for meg så betyr relasjonen mye, 
Og drømmen er å ha deg i livet. 
Så tiden vil vise, 
Kanskje den leger sår. 
Men akkurat nå må jeg vise, 
At jeg verdsetter meg, 
Og derfor må jeg velge meg selv. 

Farvel.