La sorgen få plass

«Det ordner seg» sier alle, mens du og jeg sitter med gråtkvalt hals. 

Og vi vet det jo, det ordner seg, men akkurat nå er det skikkelig dritt. 

Det er vondt. 
Det er usikkert. 
Det smaker ikke godt. 
Ikke bokstavelig selvfølgelig, men dette kommer med en bismak. 

Det nye livet kommer nok til å bli fint. 
På nytt sted. 
Nye folk. 
Kortere vei til byen. 
Det blir bra sier de. 

Men hva hvis dette ikke blir bra? 
Det er jo en sjanse for det. 
At dette er feil, 
Alvorlig feil. 

Det er få som anerkjenner hvor vanskelig det er. 
Vi skal liksom bare forte oss videre, 
Men i vår sjel så gjør det vondt, 
Og akkurat nå er det et åpent sår som vi liksom ikke får lov til å vise frem. Fordi det burde ikke vært noe sår. 

Alle andre ser kun en liten rift,
Men egentlig er det et åpent sår som til stadighet blør. 
Det gjør vondt. 

Ja, vi vet det kommer til å gå bra. 
Bli bra. 
Mest sannsynlig. 
Vi må jo bare håpe på det. 

Men akkurat nå trenger vi å få ha det litt vondt, og sørge over endringen. 
Endringen er stor. 
Endringen er voldsom. 
En dag vil det nok gå fint, 
Men den dagen er ikke i dag. 

Jeg skulle bare ønske vi kunne si det høyt.