Verdt å elske

Hva gjør du når din nærmeste ikke ønsker deg i livet?
Kanskje du bygger opp en mur?
Kanskje du slutter å elske deg selv?
Kanskje du tror at du ikke er verdt å elske?
At ingen trenger deg.

Det er helt naturlig.
En selvfølge.
At du beskytter deg selv.
At ingen virkelig slipper inn.

Ikke fordi du ikke ønsker,
men fordi du ikke tror noen virkelig vil deg vel.

Kanskje du tror du må gi verdi for å være til nytte.
Ikke bare være deg selv.
Du må være noe,
i stedet for at det er nok at du er.

La meg fortelle deg at det er så langt fra sannheten.
Du er verdifull,
som du er,
når du er.
Du trenger ikke hverken kunnskap eller makt.
Din sjel setter spor.

Kanskje det knyter seg i magen nå,
for det klarer du ikke helt å tro på.
Nyttighet er kjærlighet,
og ingen vil savne deg når du drar.

Jeg forstår så godt at du føler det slik.
Du tror at du ikke er elskbar,
for hvordan kan noen elske deg
når ikke en gang din nærmeste ønsker deg.

Det er barnet i deg.
Det barnet som ikke hadde mulighet til å vite
hvordan du skulle takle noe så vondt.
Så vanskelig.
Så du snudde det faktum at din nærmeste ikke evnet å elske,
til at du ikke var elskbar.

Nå er tiden inne for å ta tilbake kjærlighet i livet.
Du er ønsket.
Du er elsket.
Du er savnet når du ikke er der.
Du påvirker rom kun ved ditt nærvær.
Du trenger ikke å være nyttig.
Det er nok at du bare er.

Du, du ja. Du er god. Du er varm. Du er elskbar.
Det er på tide å gi slipp på alt som den gang var.
Du er voksen nå,
og du fortjener å virkelig kjenne livet ditt.

Det blir ikke lett.
Det går kanskje ikke fort.
Men du er på vei.

På vei til å bli et menneske
som virkelig elsker deg.
Som tåler deg.
Som holder deg.

Du er på vei
til å elske deg selv
og bli elsket av andre
uten frykt.

Du er på vei.
Et skritt av gangen.

Du. Er. Verdt. Å. Elske.