Ja ga bort makten til andre. 

I jakten på å skape min egen vei, ga jeg bort makten til andre, og jeg lot dem diktere min vei. Alt i den setningen er feil.

Jeg ville skape min egen vei. Likevel lot jeg andre få styre. Jeg visste det ikke da, men jeg hadde gitt bort rattet – i mitt eget liv. Det tok tid å oppdage det. Enda lenger å ta det tilbake. Dette er historien om hvordan jeg fant kraften igjen, midt i kaoset.

Målet mitt var å skape min egen vei, og likevel lot jeg andre få bestemme reglene for veien jeg bygget.

Er ikke det ganske ironisk?😅 Jeg synes hvertfall det.

Ikke rart jeg ikke klarte å bygge en retning som passet meg, når jeg ga bort rattet til noen andre.

Det tok meg ganske mange runder før jeg faktisk innså at jeg hadde gitt bort kontrollen. Og selv etter jeg forsto det, gjorde jeg feilen flere ganger.

Jeg blir nesten fascinert…

Jeg husker så godt, det var i starten av min gründerreise. Jeg tok et businesskurs for å bygge online business. De hadde en måte å gjøre det på, og det føltes ikke riktig for meg.

Så jeg spurte om jeg kunne selge fra webinaret, i stedet for i en salgssamtale, fordi det føltes riktig for meg. Svaret jeg fikk var at jeg ikke kunne gjøre det, og jeg måtte følge deres prosess.

Så jeg gjorde som jeg fikk beskjed om.

Det var først i etterkant jeg tenkte at det er ganske morsomt at jeg gjorde noe jeg ikke ville, fordi noen andre fortalte meg det, når det er min business.

Jeg må le litt av å tenke på det.

Én ting er selvfølgelig at det finnes en «beste måte å gjøre det på» som kanskje har fungert for mange. Men i mitt tilfelle kjente jeg i hele kroppen at jeg ønsket å gjøre det på en annen måte. Likevel valgte jeg å overse magefølelsen og følge strategien.

Dette er bare et av mange eksempler på at jeg har gitt vekk makta de siste åra.

Når jeg ser tilbake på det så må jeg jo bare smile, for jeg tror det er så lett. Det er så lett å gi andre makt og ansvar for noe vi egentlig bør være ansvarlige for selv.

På den måten er vi slaver til et system, heller den kreative og tenkende.

Ringvirkningene av å gi bort makta, er at det for meg også har blitt vanskeligere å lytte innover og ta egne følelser på alvor. For «jeg tar sikkert feil», «det er sikkert best å gjøre det slik», «de har sikkert rett».

Det har ikke bare skjedd i business, det har også skjedd innen den personlige utviklingen på reisen.

«Benedicte, du har alltid på deg en maske», fikk jeg høre. Jeg stilte meg selv spørsmålet, og tenkte at vedkommende må jo ha rett. Selv om jeg selv følte i innerst av mitt hjerte at vedkommende tok feil. Jeg hadde ingen maske, jeg passet bare ikke inn. Jeg var på feil sted, og jeg kjente det med hele meg.

Men i stedet for å anerkjenne akkurat det, at jeg var på feil sted, så gikk jeg i mot meg selv, og begynte å tvile og grave på noe jeg innerst inne visste ikke stemte, men «hen måtte jo ha rett».

Altså?! Hva skjer?! Snakk om selvsabotasje.

Når det blir nok av slike situasjoner er det ikke rart at vi ender opp med å miste oss selv, slik som jeg gjorde.

Jeg bygget opp andre, jeg undergravde meg selv, og likevel forventet jeg at jeg skulle stille opp for meg selv.

Det gir null mening.

Jeg er takknemlig for lærdommen, og heldigvis sitter jeg i dag med en fornyet tillit til meg selv og makten i egne hender.

Det har vært litt av en kamp å vinne tilbake til tilliten til meg selv, men jaggu så godt det er nå som jeg er bestevenn med meg selv igjen.

Det anbefales på det varmeste.

Hvem har makten i ditt liv? Tar du deg selv og egne meninger på alvor?