Mamma, hvorfor gråt du?

«Mamma, hvorfor gråt du på telefonen i stad?»

Det har gått noen timer fra han så mammaen sin gråte mens hun var i telefonen. Han turte ikke si noe da, ville ikke forstyrre, men han var bekymret. 

Alt han ville var å løpe bort å gi henne en klem, men han ville ikke at hun skulle vite at han så det. Så han satt bare stille og tittet på TV-en, mens klumpen vokste i brystet. Mamma var hans store helt, og det knuste han å se at hun hadde det vondt. 

Til slutt var hun ferdig i telefonen, mamma sluttet å gråte, og de gikk sammen for å leke. 

Men klumpen i brystet fortsatte å vokse. «Hvorfor gråt mamma?» Den lille kroppen ble fylt opp av følelser, usikkerhet og omsorg. 

Plutselig slipper det ut av han «mamma, hvorfor gråt du på telefonen i stad?» Åh, det var deilig å slippe det ut. 

Mammaen så på han med stor øyne, satt seg ned på huk og møtte blikket hans. «Å kjære deg, takk som spør. Har du tenkt mye på det?» «Ja» svarte gutten rolig. 

«Jeg var litt lei meg fordi noen sa noe stygt til meg, så jeg ringte min mamma for å slippe følelsene ut», sa mammaen rolig og ga han en stor klem. 

Åh, det var deilig, synes gutten. Det klemmen stilnet kaoset på innsiden. Det går bra med mamma, og jeg er her for å passe på henne, tenkte han. 

Mammaen så gutten dypt inn i øynene. «Tusen takk for at du spør, gutten min. Det betyr mye. Og vit at du alltid kan komme til meg.» 

Kaoset og stresset i kroppen slapp taket, og er lite smil kom til syne i det nydelige ansiktet med verdens flotteste smil. 

Et stort hjerte og evnen til å prate sammen ble styrket denne dagen.